Tur til Bangale

 Kamelene ved drikkestasjonen utenfor Bangale dam. Her får kamelene drikke, uten at de skitner til vannet som resten av byen skal drikke på. Jeg spurte om å få lov til å ta et bilde, men det var ikke populært.
 Man fotograferer ikke andre sine kameler. Det burde jeg jo visst.

Midt i april, var vi så heldige at vi fikk til å reise på besøk til Bangale som ligger nesten fem timer nordøst for Nairobi. Vi besøkte stasjonen der oppe og fikk se hvor utrolig mye spennende som skjer med prosjektene der.  Her arbeider de både innen rent vann, skolering, helse og sanitærarbeid. I Bangale er det kameler som er tingen. Du trenger ikke ha et fint hus om du har aldri så mange kameler.  Er det ikke mat og vann nok til kamelene, må menneskene flytte rundt for at kamelene skal få seg nok næring.

Til høyre i bildet ser du et typisk hus som er gjort klar med plastikk
på taket i tilfelle regn. Du kan også se litt av det sorte gullet...

 Det første som møtte oss når vi kom frem, var det sorte gullet som lå over alt; plastikkposene.

Jeg hadde hørt at det var mye søppel rundt husene, men nat det var så mye var nesten litt sjokkerende...

Menneskene i området er for det meste et muslimsk nomadefolk som opprinnelig reiser mye. Da vi kjørte oppover så vi store flokker av kameler på vandring med sin flokk for å finne vann.






Etter ei kjekk stund sammen med de på tomta, reiste vi rundt å så på ulike deler av prosjektet. Her er litt av det. På de to øverste bildene under er det bilde av Bangale dam.
Tårnet som de holder på å bygge(på det første bildet), skal pumpe opp vann gjennom som renses slik at innbyggerne etterhvert kan få helt rent vann. Eslene brukes som transport og frakter vannet som stort sett fylles i små (eller egentlig ganske store) gule oljeflasker som er vasket.






På bildet til venstre er det en ny dam under bygging som skal bli ganske lik den på bildet til venstre. Disse oppsamlerene kan romme hele 500 m³ med vann. Det kommer til å bli en fantastisk hjelp i et område som har tørke store deler av året. Folkene i landsbyene må selv være med å grave og organisere i begynnelsen for at de skal få hjelp videre.





På det første bildet nedenfor er det et dypt hull i bakken, som skal bli til toalett. Her må de lokale grave/hogge alt selv og så hjelper prosjektet dem med å sette opp en enkel konstruksjon på toppen. Målet er at dette skal være en enkel modell som kan være et eksempel til etterfølgelse. Bildet til høyre viser toalettene, ferdig til bruk.



På de to siste bildene er noen eksempler på hvordan klasserommene for lese -og skriveopplæringa er. Litt ulik standard, men et veldig populært tilbud! Det drives mange ulike klasser for voksne, både kvinner og menn.
I tillegg drives helse -og hygieneprosjekt i ulike landsbyer rundt Bangale. Les mer om prosjektene på NLM sin nettside.

Herlig vertskap!

I tillegg til å se på prosjektene fikk vi tid til å bli litt bedre kjent med alle som jobber med de ulike prosjektene. Vi sov ute på vanntårnet, under en fantastisk stjernehimmel. På det første bildet vises det fem meter høye vanntårnet, og det neste bildet er soloppgangen vi våknet opp til.

Vertskapet tok oss med på en fin tur(uten vakt denne gang!). Det var et mektig syn å se over de store slettene! Her er ingen skyskrapere, men allikevel så mange mennesker i sine "usynlige" hus...

På toppen av Koriti-fjellet i passende turklær.

-Takk for at vi fikk besøke dere og se på alt det spennende arbeidet -

Visumtur til Etipoia

Nye venner!

Jeg vil fortelle litt fra en litt uventa ting som hendte en mandag i februar,  da vi plutselig fant ut at visumet vårt kom til å gå ut dagen etter. Vi hadde fått inntrykk av at det ikke var noe problem og alt kom til å gå i orden ved at vi fikk midlertidig oppholdstillatelse.

Mandag ettermiddag ringer vår kontakt fra immigration office i byen og sier: "Beklager, men dere må forlate landet innen i morgen".
Ja. Så var det å ordne billetter, ordne klart til vikartimer og pakke.
Tirsdag rett etter skolen reiste vi derfor til Etiopia og fikk oppleve både kultur, arbeid, og utrolig kjekke folk!

Hagen utenfor NLM sitt hovedkontor i Addis

                                                      Allerede første dagen ble vi tatt med på omvisning i
                                                      Addis av Trine og Kari.
Begge skulle reise nedover til Hawassa neste dag, så da lurte de på om ikke vi ville bli med ned å se hvordan de bodde. Vi hadde jo ikke rukket å lage noen planer, så vi tok i mot tilbudet.

Torsdags morgen reiste vi ned sammen med en koselig etioper og satt alle tre godt, skvist inn i fremsetene.
Etter om lag fem timer var vi fremme ved NLM retreat, og fikk treffe igjen Mari og Kåre som vi var på utreisekurs med i Oslo før vi reiste ut. De er lærere ved den norske skolen i Hawassa, men under litt andre forhold enn det vi har her i Nairobi.
Skolebygget er en leilighet som er gjort om til klasserom. Skolen har fem elever, fordelt på fire ulike klassetrinn. Det gjør at de må være ekstra fleksible og samarbeide godt på så liten plass!
Elevene stortrivdes på skolen, tross små forhold - og det var kjekt å se!
På kvelden da vi ankom Hawassa, var det bønnemøte, og det var utrolig kjekt å få være med på andre bønnefellesskap rundt om på akkurat samme tid som vi har i Nairobi. Fjellhaug hadde en klasse på besøk som vi fikk bli kjent med, i tillegg fikk vi høre om spennende arbeid som drives på Tabour, hvor de både har bibelskole og skole.

Vi fikk høre noen vitnesbyrd av lokale, blant annet var det en som gikk på bibelskolen som ville bli forkynner. Han visste at Gud var sann, sa han. Foreldrene, - og spesielt faren hadde drevet med heksekunst og tvang han til å gjøre mange ting han ikke ønsket å være med på. Han fortalte at han bad til den onde, og det aldri var godt å være i huset deres, mange uforklarlige ting skjedde. En kveld da familien hadde hatt et stort møte hjemme hos seg, klarte han ikke å sove og en uforklarlig lyd plaget ham. Han ropte på Jesu Kristi navn og frykten og lyden forsvant! Etter dette skjedde det mange store ting. Denne ungen mannen ba om at familien også måtte få se Kristus. Etter at moren ble helbredet noen år etterpå ble flere og flere i familien kristne - og i dag, har alle tatt imot Jesus!
"God is good all the time, all the time God is good!" - som de sier her nede.

I Hawassa hadde Kåre også startet all-idrett den tredje lørdagen i måneden og vi fikk være med på det. Fra å være et miljø på utsiden av tomta hvor barn kastet steiner på bilene og ofte var stygge mot hverandre, kom de nå løpende mot "Kåke" som står i bresjen for dette. Og Kåre tok imot alle og gav dem en god klem, så dem, hørte dem, smilte og lo. Det var stort å se, man kan virkelig komme langt selv uten å snakke samme språk. Vi fikk være med på tur rundt hos de lokale og fikk fort mange nye venner. Vi fikk også besøke noen lokale hjemme og se hvordan de bodde og hvordan "byggeskikken" var i Etiopia.

Vel tilbake i Addis fikk vi være turister en dag før vi reiste hjem igjen til Nairobi.
Og på den tiden vi fikk være i Etiopia rakk vi å bli ganske så glad i den etiopiske maten, alle de blå ladaene og alle gjestfrie menneskene.

Håper ikke dette blir siste gang..

Livstegn og livsregn

 Ol Pejeta nasjonalpark med Mount Kenya i bakgrunnen

En av de regnfylte dagene. Her er porten vår inn til tomta - helt oversvømt!

Her er endelig et lite livstegn fra oss...

Jeg må innrømme at det er ganske vanskelig å starte på å skrive et nytt blogginnlegg når det er sååå lenge siden sist. Bloggdepresjon. Faktisk 95 dager for å være litt nøyaktig. Det er jo egentlig sånn at vi har så lyst til å fortelle om alt det vi opplever her, men så går tiden litt for fort, og selv om du starter, er det ikke alltid så lett å fullføre.

Uansett: vi lever. Leirskole, talentshow, konferanse, påske, besøk fra Norge og mange gode hverdager er forbi.
 Her regner det ganske mye for tiden, men på formiddagene er det som regel kortbuksevær. Regntiden har startet og de små sukkermaurene ser ut til å stortrives i vårt selskap.

Selv om det kanskje ikke virker som om det skjer så mye på denne fronten, kan vi fortelle deg at det egentlig gjør det.  Nå er vi alt i mai, og 17.mai-komiteene er i full gang. Norge i rødt, hvitt og blått, vi vandrer med freidig mot og alle de andre 17. mai-sangene synges for full hals på skolen. Vi forstår at dette en av årets største begivenheter, hvor de aller fleste nordmenn i Nairobi kommer og tar del i festen. Det ser vi veldig frem til. I mellomtiden skal vi bare fikse 27 kaker..

I forrige uke hadde vi førskole på NCS, og jeg var så heldig at jeg fikk ha med meg fire elever noen timer hver dag i en hel uke. Veldig gøy å få enda flere elever på skolen når vi har et så lite miljø.
Vi har allerede sagt forvell til TeFT, to familier som har reist til nye steder og flere skal det bli.

Anders mista tre elever etter jul. Hver elev er utrolig betydningsfull for det sosiale miljøet når vi er en så liten skole, så det er ekstra rart når noen elever må dra. Heldigvis har jeg fått en ny elev i første klasse og håper på enda flere til høsten!

Sjekk gjerne ut bloggen til skolen vår her, så kan du blant annet lese om leirskole og andre kjekke ting vi har vært med på! Her er litt bilder fra leirskolen vi var på i mars. Her er et bilde fra leirskolen!


Her er noen glimt noen begivenheter denne våren: 

                                     
                                        Mangoplukking fra treet i hagen vår, og utallige apekattjakter


   
                                      
                                                   Knuste vinduer både hjemme og på skolen

Liverpoolkamper med ekte entusiaster!

Den koselige skolehverdagen

K&H

TeFT sin opptreden på NCS-talenter!

Fantastiske turer med inspirerende kollektivtransport

Tidenes besøk av en herlig familie(vi har badetøy på!)!

Anders hilser med sitt favorittvers; Fil. 4.4:

"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!"

Julefint besøk!

God jul og godt nyttår! - årets julekort fra hagen

Endelig kommer det litt livstegn fra oss etter en lang ferie og en super start på 2016.
Vi er godt i gang med hverdagen igjen og trives godt med det.  

Vi har hatt en fantastisk juleferie med storfint besøk hjemmefra, og det gjorde at vi også fikk oppleve enda mer av alt det Kenya har å by på. Etter at Anders hadde stått i kø i over to timer for å hente gjestene på flyplassen, kom de seg trygt på plass med et halvt flyttelass til oss, og en hel koffert med julemat, hjemmelagde småkaker(!), brunost og godteri. Det er deilig å være norsk i utlandet altså! 

En trøtt, men gira gjeng

De tre første dagene til Marit og Aksel, var også de tre siste våre på skolen, og vi fikk oppleve en fantastisk førjulstid. Vi fikk være med å synge "christmas carol with candle light" - en julekonsert ute med masse levende lys arrangert av ei internasjonal kirke. Dagen etter var tid for NCS sin store julefest hvor elevene fremførte årets julespill i tillegg til festmat, juletregang og nissebesøk. 
Da siste skoledag var ferdig, satte vi kursen mot Mombasa for å nyte førjulstiden litt ekstra. Vi kjørte først ned til misjonsstasjonen i Voi, og overnattet der før vi fortsatte videre. Det er helt enorme forskjeller både på fattig og rik, veistandard, klima og salgsvarer langs veien. Her er noen små glimt fra turen ned til Voi, hvor SM har en misjonsstasjon som driver mediearbeid. Utrolig spennende å endelig få se hvordan det drives og møte de som bor der på deres hjemmebane. Her er noen glimt fra turen vår  til Mombasa.

En av hundrevis av salgsboder langs veien.

Først nå forstår jeg hvordan så mange omkommer når ferjer forliser...!

Luksus å ha denne utsikten til frokost hver dag!

Soloppgang over det indiske hav

Vel tilbake i Nairobi fikk vi feiret jul med pinnekjøtt, plastikktre, storfint besøk av noen unge jenter som var innom tomta og avslutta julekvelden med bålpanne og sang i naboens hage. Ellers har vi fått lov til å ta besøket i ulike kirker og på småturer rundt om. En av turene gikk ned til downtown av Nairobi. Etter et halvt år var det på tide at Anders fikk vært der. Her er et bilde tatt fra et høyt tårn i sentrum.

Utsikt fra Kenyatta Conference Centerover over Nairobi

SAFARI

Like etter nyttår, reiste vi til Masai Mara for å dra på safari. Det gjorde det ikke så mye at turen ned var litt afrikansk med både omveier, reparasjoner og skranglete bil... Vi fikk en fantastisk opplevelse da vi nådde frem til parken og fikk sett utrolig mange dyr rett ved bilen! Awesome! 

Tusen takk for besøket!